Denne teksten er basert på en artikkel som tidligere har stått på trykk i OnkoNytt.
I eget liv
En NTNU-studie fra 2017 gir et systematisk bilde av hvordan norske privathusholdninger kan redusere egne karbonavtrykk med opp til 45%. Det største enkelttiltaket for de fleste vil være å redusere antall flyreiser. En enkeltperson som reiser tur-retur Oslo-Bangkok, står ansvarlig for utslipp av ca 2,2 tonn CO2-ekvivalenter.
Private transportutslipp kan også reduseres dramatisk ved å bytte ut fossildrevne bilreiser med andre typer transport – enten det er elbil, kollektivreiser, eller sykkel.
Ut over transportendringer vil effektive tiltak være å:
- redusere matsvinn og dermed matinnkjøp.
- redusere innkjøp og konsum av rødt kjøtt.
- velge reparasjon framfor utskifting av innredning, varer og klær.
I arbeidslivet
Helsesektoren for 4,4 % av klimagassutslipp globalt. På verdensbasis står produksjon av legemidler for større klimagassutslipp enn bilindustrien.
En forbruksbasert analyse av Helse Sør-Øst viser at legemidler og medisinsk forbruksmateriell står for ca. en tredjedel av karbonavtrykket til norsk spesialisthelsetjeneste. Transport, energiforbruk, og oppvarming er også betydelige utslippskilder for norske sykehus.
Enkeltbehandlere kan først og fremst redusere miljøpåvirkningen av sitt arbeid ved å unngå unødig bruk av helsetjenester, jf. «Gjør Kloke Valg»-kampanjen. All forbruk, også medisinsk forbruk, bidrar til utslipp av klimagasser. Andre virksomme tiltak vil være å:
- redusere unødvendig pasienttransport.
- redusere unødvendige arbeidsreiser, og velge klimavennlige transportmidler når reise er nødvendig.
- ta i bruk behandlingsalternativer som ikke krever bruk av medikamenter eller forbruksmateriell, der disse finnes.
I sivilsamfunnet
Richard Smith, styreleder i The UK Health Alliance on Climate Change, oppmuntrer alt helsepersonell til økt engasjement i klimasaken. På sin blogg har han rangert en rekke forslag fra enklest til vanskeligst. Smiths anbefalinger for offentlig engasjement, tilpasset norske forhold, kan se omtrent slik ut:
- Bruk stemmeretten på et parti som tar klimaendringer og de helsemessige konsekvensene på alvor.
- Støtt klimaaktivisme i sosiale medier.
- Meld deg inn i et politisk parti eller i en organisasjon som jobber aktivt med klimasaken.
- Meld deg til verv eller til valgliste, dersom du allerede er medlem i parti eller organisasjon.
- Snakk med kolleger og andre om klimaendringenes helsemessige konsekvenser.
- Bli med på protestaksjoner og demonstrasjoner. I ytterste konsekvens, la deg arrestere.