Helsesektoren og klimautslipp

En kort oversikt over Norges forpliktelser og mål for en klimanøytral helsesektor

Helsesektoren i Norge står for 4,3 prosent av Norges utslipp av klimagasser. Globalt er det estimert at mellom fire og fem prosent av alt utslipp kommer fra helsesektoren. Det er beregnet at dette er over dobbelt så mye som flytrafikken på ca. 2 prosent.

Fjorårets stortingsvalg viste at det er en økende interesse og bekymring for klima og miljø i befolkningen. Den sjette delrapporten fra FNs klimapanel beskriver klimaendringer som med stor sikkerhet vil påvirke helsen til befolkningen fremover, samt utfordre vårt helsevesen. Den norske Legeforening skriver at det er paradoksalt at klimagassutslipp i helsesektoren vies så lite oppmerksomhet, med tanke på det åpenbare ansvar sektoren har for å forebygge og behandle helseskader.

Én av fem arbeidstakere i Norge jobber innen helse. Helsepersonell nyter stor tillit i befolkningen, og har erfaring med å formidle helseinformasjon på en forståelig og relevant måte. Likevel er det lite kunnskap blant ansatte i helsesektoren om hvordan helsetjenesten påvirker og bidrar til klimautslipp.

Klimautslippene fra sykehus er hovedsakelig fordelt på tre utslippsområder:

  1. Direkte utslipp fra egne aktiviteter utgjør rundt 6% av de totale utslippene. For eksempel brensel til transportbehov og stasjonært behov, kjølemedier og reiser.
  2. Indirekte utslipp fra innkjøpt elektrisitet og fjernvarme utgjør rundt 4% av de totale utslippene.
  3. Indirekte utslipp fra innkjøpte varer og tjenester utgjør rundt 90% av de totale utslippene. For eksempel legemidler, medisinsk utstyr, kirurgiske instrumenter, kjemikaler, bygg osv.

Vi står ovenfor store utfordringer med å møte Parisavtalen og her må helsevesenet bidra. Storbritannia i 2020 anerkjente det statlige helsevesenet (NHS) sin samfunnsrolle og la, som det første landet i verden, frem en plan for å bli klimanøytrale.

Hva skjer i Norge?

Under FNs klimatoppmøte i Glasgow i november 2021 ga Norge sin tilslutning til FNs helse- og klimaprogram som innebærer følgende mål:

  1. Gjennomføre en nasjonal analyse av sårbarhet og tilpasningsbehov relatert til klimaendringer og helse innen 2022.
  2. Gjennomføre en utvidet evaluering av status for klimagassutslipp fra helsesektoren innen utgangen av 2022.
  3. Etablere et veikart for en lavutslipps helsesektor i samarbeid med stat, kommune og relevante aktører, tentativt innen utgangen av 2023. Veikartet skal gi retning mot en bærekraftig lavutslipps helsesektor innen 2050 og en klimanøytral drift i helseforetakene innen 2045.
Spesialisthelsetjenesten

Grønt Sykehus er et samarbeidsutvalg for klima og miljø i de fire regionale helseforetakene som ble etablert i 2008. Formålet er å ivareta et nasjonalt fokus og sikre et helhetlig og samordnet samarbeid mellom helseforetakene. Det har vært fokus på miljø og klimautslipp over flere år i de fleste sykehus i Norge, men målene har vært lite kjent av helsepersonell. Høsten 2021 vedtok de fire regionale helseforetakene felles klima- og miljømål for spesialisthelsetjenesten:

Hovedmål:

Innen 2030 redusere CO2 utslipp med 40%. Langsiktig mål er å være klimanøytral innen 2045.

Delmål:

  1. Redusere helsetjenesteassosierte infeksjoner
  2. Redusere energibruk med 20% innen 2030 og øke gjenvinningskraft
  3. Minimum 20% av de polikliniske konsultasjoner skal være over video og telefon
  4. Matavfall skal reduseres med 50% innen 2030
  5. Produkt uten (utslipp) av helse- og miljøskadelige stoffer skal være 75% innen 2030
  6. Fossilfrie sykehus og redusert reisevirksomhet for ansatte innen 2030
  7. Miljøbevisste ansatte i alle enheter

Det er nå vedtatt at det er et lederansvar på sykehusene for oppfølging og rapportering av oppnåelse av delmål og det vil forhåpentligvis føre til et større fokus på klima og miljø blant ansatte. Alle ansatte vil dermed bli involvert og må være med på å nå målene. Det er over 300 000 ansatte på de norske sykehusene. Det er et økende engasjement og mange ønsker å bidra. Derfor er det viktig at alle ansatte i helsesektoren får informasjon og vet hvilke mål det jobbes mot og hvordan den enkelte kan bidra.

Samarbeidsutvalget Grønt sykehus vil også bidra til oppfølging av målene i COP26 sitt helseprogram i samarbeid med andre aktuelle aktører.

Primærhelsetjenesten

Det foreligger ikke dokumenter som har samlet informasjon om utslipp fra kommunale og fylkeskommunale utslipp og det er derfor ikke klart hvor stor andel av klimautslippene fra helsesektoren som kommer fra primærhelsetjenesten.

Det er mange kommunale institusjoner som har en sentral rolle i helsesektoren. Dette inkluderer fastleger, ambulansetjenester, sykehjem, fysioterapeuter, rehabiliteringssenter, tannleger og psykologer. De vil alle ha et potensiale til å redusere klimagassutslipp. I England er det angitt at medikamenter står for rundt 20% av helsesektoren sitt klimafotavtrykk og vi vet at den største andelen blir forskrevet i primærhelsetjenesten.

Veien videre

Legenes klimaaksjon sendte i mai 2022 et nytt brev til Helse- og omsorgsdepartementet, hvor foreningen etterlyser at det vedtas mål for hele helsesektoren som er minst like ambisiøse som målene vedtatt av spesialisthelsetjenesten. Samtidig bør alle ansatte i helsesektoren engasjeres, og helsesektorens offentlige stemme i klimadebatten bør styrkes. Vi håper å se at dette blir en realitet i tiden fremover.

Kilder

Teksten er utarbeidet av formidlingsgruppen i Legenes klimaaksjon.