#klimaresepter for helsepersonell
Samarbeid med pasienter om helse og klima
Det sitter langt inne for de fleste behandlere å trekke global folkehelse inn i en pasientsamtale. Det vil være særdeles dårlig behandling å påføre enkeltpasienter ansvar for globale kriser når de søker råd og hjelp for helseutfordringer i eget liv.
Samtidig mener nesten 70 % av nordmenn at de selv har et ansvar for å kutte i klimagassutslipp. De trenger saklige forklaringer på hvordan de kan gjøre dette på en måte som også ivaretar egen og andres helse.
Kjøttkonsum er et av områdene der en omlegging av private vaner kan ha store positive konsekvenser for klimafotavtrykk. Nordmenn spiser i snitt litt over 500 gram ferdig tilberedt rødt kjøtt ukentlig. En halvering av dette tallet kan i følge Klimakur 2030 redusere Norges nasjonale klimagassutstlipp med 7-8 millioner tonn CO2-ekvivalenter – nærmere 15 %. For de fleste nordmenn vil en slik kostholdsendring også gi betydelig helsegevinst, med bl.a. redusert risiko for type 2 diabetes og enkelte kreftformer.
Å erstatte fossilbil med gange eller sykling gir også positive utslag for helse og klimafotavtrykk. De mange helsefordelene ved fysisk aktivitet er godt kjent. Redusert bilbruk er samtidig en gavepakke for folkehelsa, med lavere klimagassutslipp, mindre støy og mindre luftforurensning.
Kilder:
CICERO, Klimaundersøkelsen 2019
Miljødirektoratet, Klimakur 2030
Helsedirektoratet, Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd