#klimaresepter for helsepersonell
Reduser klimafotavtrykk i egen praksis
Med et utslippsnivå på 0,5 – 1 tonn CO2 per nordmann, er norsk helsevesen blant de mest klimaintensive i verden. Norsk helsevesen står også for ca 4,3 % av landets klimagassutslipp. Skal helsepersonell kreve en atferdsendring hos pasienter og politikere, må vi også feie for egen dør.
Kartlegginger ved både NHS og Helse Sør-Øst viser at den største andelen av helsetjenestens klimafotavtrykk kan knyttes til klinisk praksis. I en forbruksbasert analyse står forbruksvarer, inkludert medikamenter, for hele 30% av klimagassutslippene til Helse Sør-Øst. Det er behov for å redusere ressursforbruk ved å legge vekt på forebygging, mindre materialkrevende behandlingsmetoder, og mindre transport.
Kilder: Spesialisthelsetjenestens rapport for sammfunnsansvar 2018; Centre for Sustainable Healthcare
Legemiddelproduksjon krever store mengder energi, og står globalt for større klimagassutslipp enn bilindustrien. Ca. 10% av Helse Sør-Østs klimafotavtrykk knyttes til medikamentforskrivning. I Storbritannia ser man at medikamentforskivning er den suverent største kilden til klimagassutslipp i allmennpraksis.
Kilder: Journal of Cleaner Production, 2014; The Lancet, 2017; Spesialisthelsetjenestens rapport for sammfunnsansvar 2018; General Practice Council, NHS
Under COVID-19 har forbruket av engangsplast eksplodert. Sykehusene i Wuhan produserte over 240 tonn plastavfall daglig under sykdomstoppen i vinter, 6 ganger mer enn vanlig. 71% av klimagassutslippene til helsesektoren globalt kan tilskrives produksjon, pakking, transport og avfallshåndtering i forbindelse med medisinsk forbruksmateriell og tjenester.
Samtidig vet vi at mye behandling og undersøkelse er unødvendig, og forbundet med uønskede risiko og bivirkninger. Ved å tenke seg om to ganger kan man redusere avfall tilknyttet materiell og innpakning, redusere klimafotavtrykk, og gi et bedre og sikrere tilbud til pasienter.
Kilder: Science, Health Care Without Harm
Veitransport står for en fjerdedel av alle globale klimagassutstlipp, og for en betydelig andel av helsevesenets utslipp. Ved å prioritere klimahensyn ved anbud kan spesialisthelsetjenesten spare over 4.000 tonn CO2e årlig.
Veitransport er ikke bare en potensiell kilde til CO2-utslipp, men også til støy og partikkelforurensning. Under COVID-19 pandemien. har både fastleger og sykehus på rekordtid etablert rutiner og refusjonsordninger for videokonsultasjoner. Mer utstrakt bruk av videokonsultasjoner kan være et gode for både lokalmiljø, klima, og pasienter, og anbefales av britiske General Practice Council som et prioriert miljøtiltak i allmennpraksis.
Kilde: Spesialisthelsetjenestens rapport for sammfunnsansvar 2019; General Practice Council, NHS