Hvorfor skal helsepersonell bidra i klimakampen?
Klimaendringene påvirker allerede helse. Hete, flom, storm og skogbranner har alle økt kraftig på 2000-tallet. Flere hundre millioner ble utsatt for hetebølger i 2018 sammenliknet med årtusenskiftet. Eksponeringer for skogbrann har økt i 77 % av verdens land, og nedbørsrelaterte naturkatastrofer har økt i de fleste verdensdeler.
Helsepersonell nyter stor tillit i befolkningen, og vi har et etisk ansvar for å varsle når helse trues. Parisavtalen har som mål å begrense global oppvarming til 2 °C , men med alle dagens innmeldte bidrag, forventes globale temperaturer å øke med 2,9 °C innen 2100. De menneskelige lidelsene som følger slike temperaturøkninger, er vanskelige å begripe. Helsetapet forårsaket av økende ekstremvær vil ledsages av svekket vann- og matsikkerhet, konflikter om naturressurser og massemigrasjon.
Hvordan kan helsepersonell bidra?
Vi kan redusere klimafotavtrykk i egen praksis. Alle Norges helseforetak har miljøledere som arbeider for å få ned sykehusenes avtrykk på miljøet, og de trenger klinikere med på laget. Helsevesenet står indirekte for mellom 4-5% av Norge klimagassutslipp. Utslippene skyldes ikke bare transport og energiforbruk, men også medikamenter, materialforbruk, avfallshåndtering, og mat.
Vi kan være en kilde til kunnskap. Nesten 70 % av nordmenn at de selv har et ansvar for å kutte i klimagassutslipp. Samtidig er mange klimatiltak også gode helsetiltak. De trenger saklige forklaringer på hvordan de kan gjøre dette på en måte som også ivaretar egen og andres helse.
Vi kan engasjere oss lokalt og nasjonalt. Klimakrisen løses ikke i helsevesenet. Til tross for avtaler og løfter var 2018 og 2019 de to årene med hittil høyeste CO2-utslipp på verdensbasis. Det finnes en rekke sammenslutninger av helsepersonell som arbeider sammen med helse og klima. I tillegg til å melde deg inn i vår egen Legenes klimaaksjon kan det nevnes: