I politikken er det mye fokus på utvikling og organisering av helse- og omsorgssektoren. Samtidig er det mye snakk om klimaendringene og grønn omstilling. Sammenhengen mellom helse, natur og klima er likevel ikke fremtredende nok i dagens politiske landskap. Legenes klimaaksjon har mål om å bevisstgjøre politikerne på denne sammenhengen, og i forkant av stortingsvalget i 2025 ønsket vi derfor å komme med innspill til partiprogrammene.
Klimakrisen er vår tids største helsetrussel, men også vår største mulighet til å endre de miljømessige faktorer som påvirker helsen vår. Denne muligheten ligger i helsegevinsten ved en overgang til et mer klimavennlig og rettferdig samfunn. Arbeidet med å gjøre helsesektoren klimanøytral er bare i startgropen og trenger både politisk vilje og handling for å kunne gjennomføres. Nedenfor kan du lese forslagene som LKA nå har sendt ut til Høyre, Arbeiderpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet, Rødt og Miljøpartiet de Grønne.
1. Klimatiltak for planeten:
Utfasing av fossilt brensel er nødvendig for å stanse klimaendringene
Vi oppfordrer … til å
- Ta til orde for utfasing av fossilt brensel i sitt partiprogram
- Ta til orde for å stoppe nye tillatelser for leting og utvinning på norsk sokkel frem til en plan for utfasing er klar
I tillegg til at flere store helseaktører har tatt til orde for at klimaendringer er en massiv helsetrussel, har en rekke helseorganisasjonar skrevet under et opprop om utfasing av fossilt brennstoff, The Fossil Fuel Non-Proliferation Treaty. Dette inkluderer blant annet World Medical Association som organiserer 116 legeforeninger verden rundt. Dette ga også gjenklang i forkant av COP28 der helseledere og helseorganisasjoner globalt gikk sammen om en oppfordring som tok til orde for utfasing av fossilt brensel.
Klimautvalget 2050 sin rapport fra 2023 om veien til et lavutslippssamfunn råder norske politikere til å legge frem en strategi for hvordan landet skal fase ut olje og gass. Før dette er klart, rådes det også til at det ikke gis ut nye tillatelser til leting eller utvinning på norsk sokkel.
Norge må anerkjenne sitt solidaritetsansvar
Vi oppfordrer … til å ta inn følgende i sitt partiprogram
- Norge må sette av øremerkede midler i statsbudsjettet til klimabistand til utviklingsland, uavhengig av øvrige poster i bistandsbudsjettet
- Norge må forplikte seg til langsiktige bidrag til Klimafondet for tap og skade, som ble vedtatt på FNs klimatoppmøte i Dubai i 2023
Bistand og internasjonal solidaritet må prioriteres høyt. De fattigste rammes hardest av klima- og naturkrisen, og står for den minste delen av utslippene. Alle land må involveres i klimaarbeidet, og rike land må bidra mest. Norge må her gå frem som et foregangsland. Et steg i riktig retning er klimafondet for tap og skade som kom ut av forhandlingene på COP27 og 28. Norge har allerede bidratt med finansiering og må fortsette med dette. Et annet forslag er at Norge i tillegg innfører en egen klima-og naturprosent i bistand som sikrer at et fast årlig beløp øremerkes til klimatiltak, klimatilpassing og naturbevaring i utviklingsland.
2. Klimatiltak for folkehelsen:
Norsk natur må bevares
Vi oppfordrer … til å
- Begrense nedbygging av norsk villmark og nærnatur for helsen til befolkningen
- Sikre at norske innbyggere har tilgang til tilstrekkelig grøntareal i nærheten av sine hjem
- Anerkjenne at tiltak for å begrense klima- og forurensingskrisen som hovedregel ikke skal gå på bekostning av bevaring av natur
Det presenteres stadig mer forskning som viser de positive helseeffektene av å være omringet av natur. Nyere studier har vist at tilgang til natur og grøntarealer gir bedre psykisk helse og mindre risiko for angst og depresjon.. Eksponering for natur skaper et mer robust samfunn i møte med folkehelsekriser. Gjennom naturavtalen har Norge vedtatt mål om å bevare minst 30% av hav og land innen 2030, i tillegg til at all natur skal forvaltes bærekraftig. Dette må følges opp av politisk handling. Dersom naturhensyn må vike av hensyn til etablering av fornybar kraft og prosjekter relatert til grønn omstilling, bør det ligge grundige og faglig etterprøvbare prosesser til grunn. Fortrinnsvis bør det da være grå arealer og allerede ødelagt natur som tas i bruk.
Klima- og naturhensyn må inn i kostrådene
Vi oppfordrer … til å
- Arbeide for at klima- og naturhensyn skal vektlegges i den politiske oppfølgingen av de nye norske kostrådene
- Arbeide for at kostrådene følges opp med strukturelle politiske tiltak for en bedre folkehelse
Forebyggende helsetiltak gir mindre sykdom og mindre behov for behandling, noe som i et større perspektiv gir positive effekter både på helsen vår og klimaet. Det er voksende kunnskap om at maten som er mest bærekraftig for planeten, også er best for helsen vår. I utarbeidingen av de nye norske kostrådene, som skal ferdigstilles i løpet av 2024, er ikke klima- og miljøaspektet integrert i kostrådene. Men det er likevel en praktisk omtale av hva som vil være gode klima- og miljøvalg knyttet til hvert råd. Det er et politisk ansvar å følge opp med konkrete tiltak slik at folk har mulighet til å følge kostrådene – noe som igjen vil gi en bedre helse for oss og planeten.
3. Klimatiltak i helsesektoren:
Klimagassutslipp fra hele helsesektoren må kartlegges og begrenses
Vi oppfordrer … til å
- Forplikte seg til å følge opp at veikartet for en klimanøytral helsesektor fører til handling
- Jobbe for at dette arbeidet skal involvere hele helsesektoren, både den offentlige og den private
Helsesektorens massive klimagassutslipp må begrenses. Dette gjelder både offentlige og private aktører. Helsedirektoratet utarbeider nå et veikart som skal gi retning til arbeidet med å gjøre den offentlige helsesektoren klimanøytral innen 2045, men dette arbeidet inkluderer dessverre ikke den stadig økende private helsesektoren i Norge. Både kommunehelsetjenestens og spesialisthelsetjenestens utslipp må ned, og det er viktig å huske på at disse også består av mange selvstendig næringsdrivende aktører. Det må bli mer attraktivt for, eventuelt pålegges, private helseaktører å drifte klimanøytralt.
Overdiagnostikk og overbehandling i helsetjenestene må begrenses
Vi oppfordrer … til å
- Støtte initiativ for å redusere overdiagnostikk og overbehandling
- Gi helsepersonell rammebetingelser slik at det er mulig å jobbe etter retningslinjer anbefalt i kampanjen “Gjør kloke valg”
Det er dessverre slik at mye av den utredning og behandling som foregår i dagens helsevesen har mangelfull dokumentasjon og i verste fall kan gjøre mer skade enn nytte. Den norske legeforeningens kampanje “Gjør Kloke Valg” jobber for å redusere dette. Et slikt overforbruk har også klimakonsekvenser, og kampanjen er derfor viktig for å sikre både et tryggere og et mer bærekraftig og klimavennlig helsevesen i fremtiden.
Arbeidshverdagen for helsepersonell i dag er svært travel, og mange beslutninger må tas på kort tid. Å gjøre kloke valg innebærer ofte å avstå fra utredning eller behandling som pasienten har en forventning om. Det krever tid og kunnskap å begrunne dette og å trygge pasienten.
Arbeidet med klimatilpasningstiltak i helsesektoren må intensiveres
Vi oppfordrer … til å
- Intensivere arbeidet med klimatilpasningstiltak i helsesektoren, både blant offentlige og private aktører
- Vurdere øremerking av ressurser for gjennomføring av klimatilpasningstiltak.
Folkehelseinstituttets rapport om sårbarhet og tilpasningsarbeid i helse- og omsorgssektoren må følges opp med handling. Det må stilles krav til å foreta risiko- og sårbarhetsanalyser for å tilpasse kapasitet og til å håndtere endret behov for helsehjelp og beredskap ved klimaendringer og ekstremvær.
Hvorfor mener Legenes klimaaksjon at dette er viktig?
Klimakrisen er vår tids største helsetrussel. Menneskeheten er på tynn is – og den smelter raskt, som uttalt av FNs generalsekretær Antonio Guterres.
Klimakrisen er tredelt og består av: 1. Global oppvarming, 2. Naturkrise og 3. Forurensningskrise. Disse tre krisene påvirker hverandre gjensidig. De skyldes et overforbruk av naturens ressurser i vår tid. Interessen for sammenhengen mellom klima og helse er stadig økende, og på klimatoppmøtet i 2023 (COP28) var det avsatt en hel dag til temaet. Over 140 land, deriblant Norge, underskrev en erklæring som blant annet slo fast at landene skulle jobbe for at helseaspektet skulle vektlegges i klimapolitiske avgjørelser, og klimaaspektet vektlegges i helsepolitiske avgjørelser. Her må Norge følge opp.
Helsekonsekvensene av klimaendringene
Klimakrisen er en solidaritetskrise, og dette aspektet må fram i samtalen om klima og helse. Vi vet med sikkerhet at helsekonsekvenser av klimaendringer allerede preger jordens befolkning i stor skala. De landene som bidrar minst til klimagassutslipp, er de som lider mest av klimaendringenes konsekvenser.
De direkte konsekvensene er her allerede; i form av hetebølger, tørke, skogbranner, flom, ras, orkaner og andre naturkatastrofer. Følgetilstander av dette er bla. hjerte-karsykdommer, forverring av kjente og evt. nye infeksjonssykdommer, luftveissykdommer, mentale lidelser, dårlig og lite drikkevann, underernæring og økt migrasjon og uro.
Mer ekstremvær fører både direkte til tap av helse og liv, men også indirekte gjennom tap av avlinger og redusert tilgang til rent drikkevann. Omfanget av ekstremvær har ført til at 127 millioner flere mennesker lider av moderat til alvorlig matmangel i verden i dag sammenlignet med årene 1981-2010. Med dette følger økt risiko for infeksjonssykdommer som spres med forurenset drikkevann. Flere klimagasskilder bidrar også vesentlig til nedsatt luftkvalitet. Verdens helseorganisasjon beregnet at luftforurensing stod for 4.2 millioner premature dødsfall i 2019, og at 99% av jordens befolkning lever i områder med for dårlig luftkvalitet i forhold til hva som er anbefalt fra et helseperspektiv. Eksponering for dårlig luftkvalitet gir blant annet økt risiko for utvikling av eller forverring av allerede etablerte lungesykdommer som KOLS, astma og lungekreft, i tillegg til økt risiko for hjerte- og karsykdommer. Dette er sykdomsgrupper som rammer millioner av mennesker årlig.
Stadig flere steder på jorden vår vil bli ubeboelige. I 2019 var 25 millioner mennesker på flukt fra ubeboelige landområder, og med stadig mer ekstremvær er det ventet at det i 2050 vil være ytterligere 200 millioner årlig som må flykte fra sine hjem. Migrasjon og flukt utgjør en betydelig helserisiko, både for den somatiske og den psykiske helsen.
Helsesektoren er selv en klimaversting
Helsesektoren selv er også en betydelig bidragsyter til klimagassutslipp, noe den selv har tatt innover seg i større og større grad. Helsesektoren står for ca. 5% av klimagassutslippene i Norge. Spesialisthelsetjenesten, den kommunale helsesektoren og den sentrale helseforvaltningen er estimert til å ha et årlig klimagassutslipp på rundt 2,7 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Spesialisthelsetjenesten vedtok felles klima- og miljømål i 2021, og skal redusere direkte utslipp med 40% innen 2030. Som følge av dette blir det rapportert på klimagassutslipp og -regnskap i de regionale helseforetakene. Utslippene kan inndeles i tre kategorier; Scope 1 viser til direkte utslipp fra helsetjenestene, Scope 2 viser til indirekte utslipp fra oppvarming samt elektrisitet og Scope 3 viser utslipp fra leverandørkjeder for varer og tjenester. Hittil har bare Scope 1 og 2 blitt registrert i foretakenes klimaregnskap. Beregning av utslipp fra Scope 3 er metodisk vanskelig. Likevel er det blitt gjort flere estimater fra ulike helseforetak de siste årene med ulike metoder. I beregningene estimeres utslipp fra Scope 3 til å utgjøre 64-91% av spesialisthelsetjenestens samlede utslipp, hvor kjøp av varer (medikamenter, forbruksmateriell mm.) utgjør majoriteten.
Tall på utslipp fra kommunehelsetjenesten er mer utfordrende å få oversikt over, men er estimert til å være omtrent i samme størrelsesorden som spesialisthelsetjenestenes. Hamar kommune, som har laget et eget regnskap for de ulike sektorenes klimagassutslipp, viste at helse- og sosialsektoren har det største klimafotavtrykket på hele 26%. Kunnskapen om utslipp i de kommunale helsetjenestene og de private helsetjenestene (private sykehus, fastleger, tannhelse, fysioterapeuter osv.) er derimot lite kartlagt, og det er så vidt oss bekjent ikke stilt så tydelige krav til utslippsreduksjoner her som til foretakene.
Helsedirektoratet arbeider nå med å lage et veikart som skal gi retning mot en bærekraftig lavutslipps helse- og omsorgssektor innen 2050. Dette veikartet vil ikke rette seg mot private helsetjenester. Dette betyr etter vår mening at store deler av helsetjenestenes klimagassutslipp ikke vil omfattes av myndighetenes krav. Vi mener at det er viktig at politikerne er oppmerksomme på dette, og at det også bør stilles tilsvarende krav til de private som til de offentlige helsetjenestene.
I flere av nåværende partiprogram finnes det mange utspill om utvikling av helsesektoren og hvordan jobbe mot et grønt skifte i øvrige næringer. Men sammenhengen mellom klimagassutslipp og helse, og et fokus på å redusere utslippene som helsesektoren selv er ansvarlig for, kommer i mindre grad frem i dagens politikk. Dette mener vi bør endres i de nye partiprogrammene.
Tilpasningstiltak for klimaets påvirkninger på helse og sykelighet
FHIs rapport om sårbarhet og tilpasningsarbeid i helse- og omsorgssektoren viste at et mindretall av lokale helsemyndigheter og statlige helseforetak har iverksatt sårbarhetsvurderinger eller tilpasningstiltak for bygninger, eiendom og infrastruktur. Enda færre, under 10%, hadde mulig økt sykdomsbyrde som følge av klimaendringer inkludert i sårbarhetsvurderingene og tilpasningstiltakene. Ekstremværet Hans og vinterens snøkaos har gitt en pekepinn på hva som kan forventes, og det er et tydelig behov for å ruste opp og forberede oss på nye tilfeller av ekstremvær.
Det er behov for samhandling på tvers av sektorer. Helsesektorens spesifikke behov for personell og innsatsfaktorer må kartlegges og inkluderes i kommunenes klimabudsjett og -regnskap. Klimabudsjett og -regnskap er tatt i bruk av ca. ⅓ av norske kommuner i 2022, men svært lite er fokusert på helsetjenestene ennå. Før kommunevalget i 2023 gjorde Legenes klimaaksjon en liten spørreundersøkelse til gruppelederne i et utvalg kommuner og fylker med mål om å sette søkelys på de ulike partipolitiske lokallagenes standpunkt på klima, natur og helse. Vi kan røpe med en gang at få svar kom inn, og av de som svarte, var det varierende kunnskaper om klima og helse. Vi har laget en inntrykksrapport med råd til politikerne som skal jobbe med denne problemstillingen videre. Rapporten kan leses på www.legenesklimaaksjon.no.